Sunday, September 9, 2007

Lekebilen

Jeg tror vi skulle plukke blåbær. Mellom Møkkelandsvannet og Vågen skytebane i Harstad var det granskau, tørt og eventyrlig blåbærlyng sist på syttitallet. Det var akkurat så kort å gå at man kunne stille sin dårlige samvittighet og dra med seg ungene selv en ettermiddag.
Mormor var med. Mormor var en pussig skrue. Hun hadde en rar tommel og var fra ei lita granbygd på Helgeland. Hun sa aldri noe når hun ringte , så da var det bare å sette telefonen fra seg og rope på modern. Og selv om jeg som voksen oppdaga at hun hadde gjemt den rosa tutkoppen som en sommer bare var blitt "borte", kokte hun en sinnssykt bra gomme. Det var ikke ofte hun kom på besøk, og denne gangen hadde jeg fått en lysegrønn og hvit østtysk politibil. Man kunne åpne både dørene og bakluka. Setene kunne tippes framover. Den passet perfekt i hånda og hadde ikke forlatt den siden hun kom.
Mormor og modern hadde alltid samme plukkepositur. Venstre hand støttet på venstre lår, bærplukkern i høyre og i uavbrutt prating gikk plukkern som en forhøster. Fadern var sikkert ett eller annet sted og lette etter ved. Det var sikkert flere av søsknene mine med. Jeg husker ikke. Jeg husker bare at fadern kom rennende etter remjinga mi. Bilen var borte.

Jeg tror fadern var borte i et par timer neste dag og gikk manngard etter bilen. I dag kjørte jeg og sønnen min forbi bærskogen. Ett sted langt inne i meg kjente jeg at bilen ligger der, like skinnende grønn og hvit som da. Skal lure på hva jeg hadde blitt til om jeg ikke hadde åpna den handa der og da.

No comments: