Hadde det bare vært julaften. Med guddommen så nær som en slik dag, ville det kjentes mer riktig at man ga opp ånden. En slags hellighet over ting, der man kunne smile seg fromt inn i tusmørket. I stedet skrålte rakettene om kapp med fulle fjortiser konstant på vei. "PAAAAARRRTY!"
Det hadde vært ei skikkelig postkortjul. Lufta sto stille. Snøen knirket under tykke såler, knokene hvitnet mot det svarte håndtaket på kofferten. Jeg kjørte legevakt og kom nettopp fra en utenlandsk storfamilie der kvinnene satt rundt sykesenga til den hylende moderen som visste at DETTE hjerteinfarktet var ekte, mens mennene satt i den litt aparte møblerte stua og så fotballkamp på satellitt.
"Møt på medisinsk poliklinikk i morra. Godt nyttår. Farvel."
En gang hadde stua på haugen tront i ensom majestet. En selveierplett på en jomfruelig skjærgårdsstripe. Boligfeltet rundt prøvde å vokse rundt den, som om byggene skammet seg over husmannsplassen om ikke lenger passet i deres midte. Vindusglassene skilte seg vagt ut fra den malinga som kanskje en gang hadde vært der. Du var nesten helt sikker på at skimringa i dem var gjenskinn fra festen ute.
De hadde skrudd av blålysene. Med hendene i sine røde lommer stod de og småpratet med naboen som en gang i uka eller så tok med en ny ølkasse og leverte på bislagtrammen. Han hadde lagt panikk bak seg, skyldfølelsen var akkurat passert og han sto med vemodet i hånda som holdt siste ukes aviser. De hadde sagt at jeg måtte komme nå, men det var ingen hast lenger.
Inne på kjøkkenet trådte jeg feil og gikk rett gjennom gulvet. Jordbakken det hvilte på, var hard som is. Jeg vet ikke hva som nå var i grytene på kjøkkenbenken, eller om noen hadde drukket innholdet i alle flaskene på gulvet. Nattbordslampa på komfyren nådde så vidt til de nærmeste krokene, da jeg endelig fant kontakten å plugge den i.
Der jeg sto, med en fot gjennom gulvet, kunne jeg ikke annet enn å dra et dypt sukk - snuse dypt inn for å få det overstått. Men det luktet nesten ingen ting. Kanskje svakt søtt. Men til og med sviblene, i et lite nybrottsland på kjøkkenbordet, var frosne.
Genseren var så skitten at maskene i strikkinga nesten ikke syntes. En gang hadde det vært tommelhull så den skulle varme godt over stive håndledd. Nå var det mer hull enn genser. Den brune makkoen dekket ikke stort bedre. Stråleovnen var avskrudd. Penger spart er penger tjent. Jeg kunne ikke rikke fingrene fra armlenet uten å velte hele ham nesten ut av stolen. Lett som et barn. Det var ikke bare liggesår som var under ham. Buksa manglet hele baken. Sårinfeksjonen hadde kanskje gjort det før kulda. Han hadde et lite, nakent grantre på et kaffebord. Alle så nær som siste ukes aviser fylte resten av rommet. Lange grimer av hår hang framover ansiktet. Stabler av ukeblader. Han så ikke fredelig ut. Flere ølflasker. Bare vørterøl. Mer resignert enn ensom. Mer trøtt enn sjuk.
Jeg ringte broren på gamlehjemmet. "Det var jammen på tide. Han ville bare ikkje!. Fordømde idiod. Men han var'kje senil, ikkje vel? Du kan'kje tvinge gubben på heimen når han 'kje e senil, ikkje vel?"
Siste oppdrag den dagen. Jeg snuste litt på kruttrøyken ute. Ungdommene var enda på vei til fest. Vi vekket minsten så hun fikk se rakettene. Jeg sovnet som en stein. Men først lot jeg hånda gli litt ekstra over det varme, hvite lakenet.
Monday, December 31, 2007
Friday, December 21, 2007
Urban paranoia
Hvis noen bytter om 95-håndtaket og 98-håndtaket på pumpa; merker den det, eller vil nestemann få et lite tenningsproblem når han kjører videre? Jeg vet svaret.
Wednesday, December 19, 2007
Sunday, September 9, 2007
Lekebilen
Jeg tror vi skulle plukke blåbær. Mellom Møkkelandsvannet og Vågen skytebane i Harstad var det granskau, tørt og eventyrlig blåbærlyng sist på syttitallet. Det var akkurat så kort å gå at man kunne stille sin dårlige samvittighet og dra med seg ungene selv en ettermiddag.
Mormor var med. Mormor var en pussig skrue. Hun hadde en rar tommel og var fra ei lita granbygd på Helgeland. Hun sa aldri noe når hun ringte , så da var det bare å sette telefonen fra seg og rope på modern. Og selv om jeg som voksen oppdaga at hun hadde gjemt den rosa tutkoppen som en sommer bare var blitt "borte", kokte hun en sinnssykt bra gomme. Det var ikke ofte hun kom på besøk, og denne gangen hadde jeg fått en lysegrønn og hvit østtysk politibil. Man kunne åpne både dørene og bakluka. Setene kunne tippes framover. Den passet perfekt i hånda og hadde ikke forlatt den siden hun kom.
Mormor og modern hadde alltid samme plukkepositur. Venstre hand støttet på venstre lår, bærplukkern i høyre og i uavbrutt prating gikk plukkern som en forhøster. Fadern var sikkert ett eller annet sted og lette etter ved. Det var sikkert flere av søsknene mine med. Jeg husker ikke. Jeg husker bare at fadern kom rennende etter remjinga mi. Bilen var borte.
Jeg tror fadern var borte i et par timer neste dag og gikk manngard etter bilen. I dag kjørte jeg og sønnen min forbi bærskogen. Ett sted langt inne i meg kjente jeg at bilen ligger der, like skinnende grønn og hvit som da. Skal lure på hva jeg hadde blitt til om jeg ikke hadde åpna den handa der og da.
Mormor var med. Mormor var en pussig skrue. Hun hadde en rar tommel og var fra ei lita granbygd på Helgeland. Hun sa aldri noe når hun ringte , så da var det bare å sette telefonen fra seg og rope på modern. Og selv om jeg som voksen oppdaga at hun hadde gjemt den rosa tutkoppen som en sommer bare var blitt "borte", kokte hun en sinnssykt bra gomme. Det var ikke ofte hun kom på besøk, og denne gangen hadde jeg fått en lysegrønn og hvit østtysk politibil. Man kunne åpne både dørene og bakluka. Setene kunne tippes framover. Den passet perfekt i hånda og hadde ikke forlatt den siden hun kom.
Mormor og modern hadde alltid samme plukkepositur. Venstre hand støttet på venstre lår, bærplukkern i høyre og i uavbrutt prating gikk plukkern som en forhøster. Fadern var sikkert ett eller annet sted og lette etter ved. Det var sikkert flere av søsknene mine med. Jeg husker ikke. Jeg husker bare at fadern kom rennende etter remjinga mi. Bilen var borte.
Jeg tror fadern var borte i et par timer neste dag og gikk manngard etter bilen. I dag kjørte jeg og sønnen min forbi bærskogen. Ett sted langt inne i meg kjente jeg at bilen ligger der, like skinnende grønn og hvit som da. Skal lure på hva jeg hadde blitt til om jeg ikke hadde åpna den handa der og da.
Tuesday, September 4, 2007
Masters of the Universe
Sunday, July 22, 2007
Lappeteknikk
Jeg leste Nordlys' "Kort sagt"-sider her om dagen. En av avisas lesere søkte kontakt med formidlere av korrekt lappeteknikk. Jeg vil i den forbindelse nytte anledningen til å rope alarm:
"ALARM!"
Avisleseren er i ferd med å gi seg ut på farlig hav. Hvordan kan hun få informasjon om et så viktig tema gjennom avisa? Hvem som helst kan jo villede henne i ukorrekte, for ikke å si falske, lappeteknikker. Hun har ingen anelse om hvilke sjarlataner, sjamaner - ja, sågar skuespillere som er der ute! For alt vi vet, vil hun få opplæring i afghansk teppeknyting og ikke lappeteknikk. Jeg vil på det sterkeste oppmode henne om å kontakte representanter for korrekt lappeteknikk, for eksempel ved Universitetet. Der vet jeg det finnes faglærte, dedikerte, endatil litterære formidlere av den ekte lappeteknikken. Vi kan ikke risikere å få blandet farger, stiler og uttrykk sammen til noe helt nytt, uten statlig kontroll. Hva slags lappverk ville ikke det bli? ALARM!
"ALARM!"
Avisleseren er i ferd med å gi seg ut på farlig hav. Hvordan kan hun få informasjon om et så viktig tema gjennom avisa? Hvem som helst kan jo villede henne i ukorrekte, for ikke å si falske, lappeteknikker. Hun har ingen anelse om hvilke sjarlataner, sjamaner - ja, sågar skuespillere som er der ute! For alt vi vet, vil hun få opplæring i afghansk teppeknyting og ikke lappeteknikk. Jeg vil på det sterkeste oppmode henne om å kontakte representanter for korrekt lappeteknikk, for eksempel ved Universitetet. Der vet jeg det finnes faglærte, dedikerte, endatil litterære formidlere av den ekte lappeteknikken. Vi kan ikke risikere å få blandet farger, stiler og uttrykk sammen til noe helt nytt, uten statlig kontroll. Hva slags lappverk ville ikke det bli? ALARM!
Saturday, June 16, 2007
Elementær bykjøring II
Men du kan prøve rett fram, om du tør (for om du ser godt etter, oppdager du NESTE skilt...)
(Rethymnon, Kreta)
Monday, May 7, 2007
Saturday, May 5, 2007
Twilight Zone
Jeg vet ikke hvorfor jeg stoppa på hjørnet av OL Aunes slakteforretning der og da. Oftest var det for et glimt inn i fortida, med ekte slaktekroker, hvite fliser og innehaverens lagerfrakk den samme som alltid. Jeg vet ikke hvorfor jeg gløtta over på den rustmalte lagerdøra ved Tromsø Jernvarehandel. To trøtte typer er ikke noe nytt syn. Den smale gjenstanden langemann trakk ut av Levisjakken var ikke ei sprøyte, men en sprittusj. I rasende fart skribla han ordene på den jomfruelig nakne døra. ”Heng Purken” tenkte jeg. ”Fri hasj”. De stavret videre som om dette var en del av dagens faste rutine. Jeg gikk over gata for å bekrefte min forutinntatthet. ”NIHIL ESSE MEDICO SINE OPIO”. Med store, latinske bokstaver. Et halvt liv senere, etter at OL Aune var blitt synonymt med klirrende lilla armbånd, evig halvtomme rødvinsglass og lespende mannsstemmer, og Jernvaren ikke lenger har doble fustasjeopphengsforkoblinger, kan jeg oversette det på egen hånd. Hva ville legen vært uten opium?
Hvis du ser godt etter, oppe i venstre hjørne på den høyre døra, er minnet om bokstavene der ennå.
Hvis du ser godt etter, oppe i venstre hjørne på den høyre døra, er minnet om bokstavene der ennå.
”JA TIL SADO!”
sto det på veggen ut forbi veien til Kristiansand.
Det tar vel bort litt av moroa, gjør det ikke?
Det tar vel bort litt av moroa, gjør det ikke?
Friday, May 4, 2007
Thursday, May 3, 2007
Monday, April 30, 2007
Sunday, April 29, 2007
Søndag, søndag
Saturday, April 28, 2007
Thursday, April 26, 2007
Spenning
Dagens dramatiske høydepunkt: Eggene veltet i bilen og falt NESTEN ut av Rema-posen.
Kan man kalle det en ut-av-posen-opplevelse?
Kan man kalle det en ut-av-posen-opplevelse?
Subscribe to:
Posts (Atom)