12 uker gammel, FreTos' Tricsis Copper Rich, a.k.a Fenris Hund. Han satt i en handlekurv fra sør-Norge helt til Evenes, så kjørte han og Far alene helt heim. Han var så liten, så liten! Men lurvete allerede da. 
Tuesday, August 26, 2008
Fenris lille
12 uker gammel, FreTos' Tricsis Copper Rich, a.k.a Fenris Hund. Han satt i en handlekurv fra sør-Norge helt til Evenes, så kjørte han og Far alene helt heim. Han var så liten, så liten! Men lurvete allerede da. 
Friday, July 25, 2008
http://
I Italia kan du nå få 5000€ i bot for å kjøpe illegale kopiprodukter. Om opphavsretten forsvant, ville kunsten lide? Om vi mistet Rollex, Gordon’s Dry Din, Benettom, Copa-Cola og Hewlett-Backard, ville verden bli et bedre sted å leve? Er det kreativitetsfremmende at selskapene tjener så mye på Indiana Jones IV og Star Trek 11 (ja, den kommer til sommeren) mens skaperen av mesterverket ”The Man From Earth” må pantsette huset sitt for å få endene til å møtes? (Han har ikke en gang råd til å distribuere den utenfor USA. MIN eneste mulighet er å laste den ned fra kompiser og gå inn på http://www.manfromearth.com/ og donere en skjerv for at dette geniet skal gi meg flere filmer. Hadde ikke hørt om filmen om det ikke var for Pirate Bay)
Nei, jeg liker ikke barnearbeid i tekstilindustrien. Men hvordan skal de tjene nok til å ta barna ut av arbeid når de betaler 50% toll på varene de forsøker å selge oss?
En av grunnene til at Microsopp opprettholder sitt verdenshegemoni, er at så mange kopierer Windows at det er høyst sannsynlig at den du kommuniserer med, OGSÅ bruker Windows. Og ingen har copyright på HTTP, POP og FTP (for de som husker sisitnevnte, da). Hadde de hatt det, lurer jeg på hvor mange internet vi hadde hatt. 4? 40?
Nei, jeg liker ikke barnearbeid i tekstilindustrien. Men hvordan skal de tjene nok til å ta barna ut av arbeid når de betaler 50% toll på varene de forsøker å selge oss?
En av grunnene til at Microsopp opprettholder sitt verdenshegemoni, er at så mange kopierer Windows at det er høyst sannsynlig at den du kommuniserer med, OGSÅ bruker Windows. Og ingen har copyright på HTTP, POP og FTP (for de som husker sisitnevnte, da). Hadde de hatt det, lurer jeg på hvor mange internet vi hadde hatt. 4? 40?
Wednesday, July 23, 2008
Campingliv
Jeg er på campingplass. Med fortelt og det hele. Folk tømmer dritern, griller, tømmer dritern, setter opp fortelt, tømmer dritern, dusjer i sjuskete fellesrom, tømmer dritern og sitter apatiske i plaststolene sine når de ikke tømmer dritern. Ungene springer planløst rundt uten tilsyn og leter etter noe å bruke de lommeboksviende pengene på. Fedrene sjangler rundt med ungene i den ene handa og ungene i den andre. Det er to meter til naboen men fortelt har vi jo. Været er strålende, selv om solvarmen ikke helt når inn i forteltet, da. Gubbene er hissige fordi noen har tatt den plassen de hadde byttet med noen andre som ikke kom, og kvinnfolkene kjefter høylydt på ungene i vogna ved siden av. Ferie? Jeg er visst havnet på feil klode.
Saturday, July 5, 2008
Hmmmm...
Den grønne går til den røde, den svarte går til den blå, og den gule er kveilet to ganger rundt seg selv. Men hvor skal den hvite? Decisions, decisions!
Sunday, May 25, 2008
Supperåd
Supperåd. Jeg husker hvem som sa det først. Ikke alle gjør det, lenger. Når jeg har glemt det, er ordet der fortsatt. Da er de som laget det, for lengst borte. Men ordet er der fortsatt.
Supperåd. Du vet hva det betyr. Du vet ikke hvem du hørte det av sist. Du vet ikke hvem du hørte det av først. Kanskje smiler du litt hver gang du hører det. Kanskje strør du det om deg i annen hver setning, i forakt for verden omkring og med kynisk mistro til de du omgir deg med.
Supperåd. Det betyr noe helt spesielt. Du må tenke deg litt om før du finner en presis definisjon. Kanskje er du ikke en gang helt sikker, og må slå det opp. Når du leser det i ordboka, nikker du gjenkjennende. Ja, det, nemlig. Så smiler du kanskje litt igjen.
Supperåd. Er du riktig gammel, husker du kanskje en sketsj i svart-hvitt, fra da TV het fjernsyn og alle i Norge fikk like sammenbitte tenner over ordene Vi beklager teknisk feil. To menn, den ene med skjev bart og den andre med ei grop i haka på størrelse med Valle Marineris, holder på å le seg i hjel av seg selv og får knapt nok fram dette ene ordet, om igjen og om igjen. Valle. Valle. Balle, ja. Det var det han het. Balle Klorin. Husker du dem nå?
Supperåd. En av de to, han med Mars’ Grand Canyon i haka, ble en gang spurt hva han var mest fornøyd med i sin karriere. Han blunket ikke engang før han svarte at det måtte være det å ha tilført språket et nytt ord, et ord som var blitt så vanlig at ingen lenger tenkte over at det var et ord. Høyesterettsjustitiarius. Det er et ord, tenker du. Du kan ikke lese det, si det eller høre det uten at du må smake på det en gang til. Sa jeg det rett nå? Hva er det, egentlig (bortsett fra å være det lengste ordet i det norske språket)? Men supperåd glir lett.
Supperåd. Tenk om de to hadde vært lure nok til å varemerkebeskytte ordet. Tenk om han med barten hadde saksøkt deg hver gang du forsøkte å si ”det-ordet-jeg-ikke-kan-bruke-som-betyr-noe-i-retning-av-et-utvalg/organ/verk/vesen/styre-som-ikke-har-noen-funksjon/strategi/mål/innhold/berettigelse/betydning”? For den del, tenk om Shakespeare hadde blitt saksøkt av alle de samtidige han stjal materiale fra for å skrive sine skuespill? Hva om Asbjørnsen og Moe hadde blitt offer for en langtekkelig copyrightsak? Hadde du kunnet si ”Snipp, snapp, snute” da?
Supperåd. Og så var det deg, da. Hva med deg? Har du sagt noe unikt i det siste? Hva med di siste forelesning? Din siste tale? Din siste artikkel? Ditt siste innlegg? Hvor mange av illustrasjonene du brukte, har du tegna sjøl? Hvor mange av formuleringene dine, fyndordene, sjargongen, tematikken, er du original opphavsmann til? Hvor redd er du for at de egentlige opphavsmennene skal komme og ta deg for at du uhemmet bruker elementer fra deres skaperverk? Skammer du deg? Neppe. Du bruker noe de har lagd, for å lage noe helt nytt, noe originalt, som bare er ditt, for å få fram det du vil. De du snakker til, er klar over at ikke alt du sier, er originalt. De vet at knapt noe de kommer til å få høre resten av sitt liv, er i sin helhet originalt. Men gjennom det du sier, og viser, lever ordene – bildene – du bruker, videre. Og gjennom det, de som skapte dem.
Supperåd. Men det var så du, ja. Hvordan gjør du det? Jeg har gang etter gang spurt forelesere, debattanter og talere om å få legge ut tekstene bildene, presentasjonene deres, så flere kunne få glede av dem – og ikke minst så de som allerede hadde opplevd dem, kunne gå tilbake og både friske dem opp og kanskje bruke dem til noe eget. Men du sier nei. Du sier du skal holde foredraget til neste år også. Du sier du er redd det skal bli misbrukt. Du sier ofte ikke noe i det hele tatt – bare at du ikke vil.
Supperådet. Om neste års kursdeltakere eller neste ukes tilhørere allerede har lest innlegget ditt, tviler jeg på at de lærer mindre av å høre det neste gang. Har du endret det i mellomtiden, tror jeg ikke noen er mindre mottakelige for å få sin lærdom oppdatert. Er du modig nok til å la dine tilhørere gå gjennom det du har sagt, i ro og mak, vet jeg at i hvert fall noen vil få mer ut av det.
Supperåd: Informasjon vil spres. Informasjon trenger å spres. Spesielt i det vi ofte kaller vitenskap, må informasjonen spres for i det hele tatt å gi mening. Jeg er ikke så full av meg selv at jeg tror noen noen gang vil gå tilbake og lese denne teksten jeg nettopp skrev, bare for å lese den en gang til. Den er ikke god nok. Men om noen noen gang bruker et utsnitt, en setning, sågar ett ord jeg har sagt, for å formidle noe de sjøl mener, ja da har jeg ikke skrevet den forgjeves. Vil du dele foredragene dine med oss, NC?
Supperåd. Du vet hva det betyr. Du vet ikke hvem du hørte det av sist. Du vet ikke hvem du hørte det av først. Kanskje smiler du litt hver gang du hører det. Kanskje strør du det om deg i annen hver setning, i forakt for verden omkring og med kynisk mistro til de du omgir deg med.
Supperåd. Det betyr noe helt spesielt. Du må tenke deg litt om før du finner en presis definisjon. Kanskje er du ikke en gang helt sikker, og må slå det opp. Når du leser det i ordboka, nikker du gjenkjennende. Ja, det, nemlig. Så smiler du kanskje litt igjen.
Supperåd. Er du riktig gammel, husker du kanskje en sketsj i svart-hvitt, fra da TV het fjernsyn og alle i Norge fikk like sammenbitte tenner over ordene Vi beklager teknisk feil. To menn, den ene med skjev bart og den andre med ei grop i haka på størrelse med Valle Marineris, holder på å le seg i hjel av seg selv og får knapt nok fram dette ene ordet, om igjen og om igjen. Valle. Valle. Balle, ja. Det var det han het. Balle Klorin. Husker du dem nå?
Supperåd. En av de to, han med Mars’ Grand Canyon i haka, ble en gang spurt hva han var mest fornøyd med i sin karriere. Han blunket ikke engang før han svarte at det måtte være det å ha tilført språket et nytt ord, et ord som var blitt så vanlig at ingen lenger tenkte over at det var et ord. Høyesterettsjustitiarius. Det er et ord, tenker du. Du kan ikke lese det, si det eller høre det uten at du må smake på det en gang til. Sa jeg det rett nå? Hva er det, egentlig (bortsett fra å være det lengste ordet i det norske språket)? Men supperåd glir lett.
Supperåd. Tenk om de to hadde vært lure nok til å varemerkebeskytte ordet. Tenk om han med barten hadde saksøkt deg hver gang du forsøkte å si ”det-ordet-jeg-ikke-kan-bruke-som-betyr-noe-i-retning-av-et-utvalg/organ/verk/vesen/styre-som-ikke-har-noen-funksjon/strategi/mål/innhold/berettigelse/betydning”? For den del, tenk om Shakespeare hadde blitt saksøkt av alle de samtidige han stjal materiale fra for å skrive sine skuespill? Hva om Asbjørnsen og Moe hadde blitt offer for en langtekkelig copyrightsak? Hadde du kunnet si ”Snipp, snapp, snute” da?
Supperåd. Og så var det deg, da. Hva med deg? Har du sagt noe unikt i det siste? Hva med di siste forelesning? Din siste tale? Din siste artikkel? Ditt siste innlegg? Hvor mange av illustrasjonene du brukte, har du tegna sjøl? Hvor mange av formuleringene dine, fyndordene, sjargongen, tematikken, er du original opphavsmann til? Hvor redd er du for at de egentlige opphavsmennene skal komme og ta deg for at du uhemmet bruker elementer fra deres skaperverk? Skammer du deg? Neppe. Du bruker noe de har lagd, for å lage noe helt nytt, noe originalt, som bare er ditt, for å få fram det du vil. De du snakker til, er klar over at ikke alt du sier, er originalt. De vet at knapt noe de kommer til å få høre resten av sitt liv, er i sin helhet originalt. Men gjennom det du sier, og viser, lever ordene – bildene – du bruker, videre. Og gjennom det, de som skapte dem.
Supperåd. Men det var så du, ja. Hvordan gjør du det? Jeg har gang etter gang spurt forelesere, debattanter og talere om å få legge ut tekstene bildene, presentasjonene deres, så flere kunne få glede av dem – og ikke minst så de som allerede hadde opplevd dem, kunne gå tilbake og både friske dem opp og kanskje bruke dem til noe eget. Men du sier nei. Du sier du skal holde foredraget til neste år også. Du sier du er redd det skal bli misbrukt. Du sier ofte ikke noe i det hele tatt – bare at du ikke vil.
Supperådet. Om neste års kursdeltakere eller neste ukes tilhørere allerede har lest innlegget ditt, tviler jeg på at de lærer mindre av å høre det neste gang. Har du endret det i mellomtiden, tror jeg ikke noen er mindre mottakelige for å få sin lærdom oppdatert. Er du modig nok til å la dine tilhørere gå gjennom det du har sagt, i ro og mak, vet jeg at i hvert fall noen vil få mer ut av det.
Supperåd: Informasjon vil spres. Informasjon trenger å spres. Spesielt i det vi ofte kaller vitenskap, må informasjonen spres for i det hele tatt å gi mening. Jeg er ikke så full av meg selv at jeg tror noen noen gang vil gå tilbake og lese denne teksten jeg nettopp skrev, bare for å lese den en gang til. Den er ikke god nok. Men om noen noen gang bruker et utsnitt, en setning, sågar ett ord jeg har sagt, for å formidle noe de sjøl mener, ja da har jeg ikke skrevet den forgjeves. Vil du dele foredragene dine med oss, NC?
Saturday, April 19, 2008
Taxikøers fraktale natur
Det folk flest ikke vet, er at rom-/tidskontinuumet rundt taxikøer er bøyd inn delvis rundt seg selv, slik at en hver taxikø eksisterer i et mn/o-dimensjonert rom. Denne fraktale naturen gjør at mønsteret i en taxikø gjentar seg selv etter som hvilken målestokk du betrakter det i. Som Mandelbrot-mengden vil dermed taxikløen arte seg på samme måte enten du ser på en kø med ti, førti eller hundre køståere.
Betrakt følgende eksempel:
Jeg og min svoger bestemte oss for at en kveld på byen ikke var komplett uten å ha forsøkt å ta drosje hjem, akkurat som i gamle dager. Vi kunne begge gått, og hadde sannsynligvis hatt godt av det. Men etter flere utesteder, den obligatoriske rennende kebaben og flaskecola, kjentes det riktig å få sjangle ut av baksetet etter kyniske diskusjoner om kvaliteten på utelivet med en overpratsom sjåfør.
Stedet, eller skulle jeg si rommet, vi valgte, var den tilsyndelatende korteste drosjekøen i sentrum. Vi hadde fin utsikt til Storgate, kirketårn, parktrær og snø. Et veritabelt Zen-øyeblikk. Der var 7 mennesker før oss.
Dama nesten først ble fort Den Som Flørtet Med De Siklende Typene Rundt Seg For Å Få Komme Først. Dette ledet ganske snart til håndgemeng mellom to av Beilerne. En av dem, tydelig Hennes Utkårede siden hun valgte å dele taxien med ham, ble delvis dratt, delvis skjøvet inn i bilen da den omsider kom, mens han bedyret at hans kamphanekumpan var særdeles heldig at drosja kom der og da, mens hans makker hardnakket framholdt at det var førstnevnte som var heldig at han ble reddet av bilens ankomst. Noen Prøvde Å Megle, andre Nørte Opp Under flammene.
Siste før oss - en ung, Velkledd Mann I Frakk - manglet fullstendig muskeltonus i ansiktet. Han hadde så blodskutte øyne at man kunne lure på om de snart sa takk for seg. Han sto fullstendig urørlig og sa ikke et ord. Svaiinga var minimal, men man ante tydelig at om han fortrakk en mine, eller så mye som så til sida, ville hans kjemisk begrensede simultankapasitet konke ut og han falle som en stokk. Glatt var det også.
Vi hadde ikke stått lenge før Den Obligatoriske Gamle Kjenningen Som Vi Egentlig Ikke Ville Prate Med, kom og blandet seg inn. Han skjønte at han hadde forspilt sine sjanser, men ville mest bare fortelle om at den nye kjæresten hans var så fantastisk og det ville være så flott om i det minste hun kunne ringe og høre om jobb en av dagene.
Administratoren lot heller ikke vente på seg. Han intervjuet, fra bakerste plass, i tur og orden alle køståerne om hvor de skulle, hvem de i tilfelle burde dele bil med for å spare tid og effektivisere hans køståing, og var godt i gang med å få oversikt over hele greia da han på grunn av sin åpne munn ble hovedoffer for sistemann.
Den Religiøse Fanatikeren måtte, på grunn av akkurat denne fraktalkøens størrelse, fylle hele flere funksjoner. Dels skulle han slett ikke ha taxi, og var dermed Den Tilfeldige Forbipasserende Som Ikke Passerer Forbi, og dels var han Den Schizofrene Usammenhengende religionsfanatikeren. Han begynte med å fortelle om sin fortid som universitetsstudent i matematikk, eller var det kanskje sosiologi, men kom raskt og usammenhengende til bønn, Det Godes Forsett og evig pine. Han lirte av seg filosofisk feilsitat etter filosofisk feilsitat, og Administratoren ble ganske raskt agitert. Det ble tilløp til håndgemeng [husk at dette var en særdeles liten kø, og enkelte av aspektene ved taxikøers fraktale natur måtte følgelig gjentas med relativt liten spatiotemporal avstand, se ovenfor], og Administratoren fikk utløp for atskillig inngrodd motstand mot både intellektuelle, religiøse og drosjekøer generelt.
Den Overfulle falt i det han kravlet seg inn i bilen. Det begynte å snø lett, og den digitale lysskiltsklokka viste fortsatt vintertid selv om det hundre år gamle kirkeuret hadde klart å omstille seg. Til høylytte tilrop om lite transportøkonomisk velvillighet og skravling fra Den Gamle Kjenningen stavret vi til slutt inn i vår bil og øyeblikkstimen i kø var over.
For oversikten og vitenskapelighetens skyld får jeg anføre at min svoger og jeg byttet på å være Den Kyniske Kommentatoren og Klovnen. Se ovenfor.
Det skulle være unødvendig å si at det går like lang tid før du får drosje enten du er første- eller sistemann i køen i det du stiller deg inn.
QED
Betrakt følgende eksempel:
Jeg og min svoger bestemte oss for at en kveld på byen ikke var komplett uten å ha forsøkt å ta drosje hjem, akkurat som i gamle dager. Vi kunne begge gått, og hadde sannsynligvis hatt godt av det. Men etter flere utesteder, den obligatoriske rennende kebaben og flaskecola, kjentes det riktig å få sjangle ut av baksetet etter kyniske diskusjoner om kvaliteten på utelivet med en overpratsom sjåfør.
Stedet, eller skulle jeg si rommet, vi valgte, var den tilsyndelatende korteste drosjekøen i sentrum. Vi hadde fin utsikt til Storgate, kirketårn, parktrær og snø. Et veritabelt Zen-øyeblikk. Der var 7 mennesker før oss.
Dama nesten først ble fort Den Som Flørtet Med De Siklende Typene Rundt Seg For Å Få Komme Først. Dette ledet ganske snart til håndgemeng mellom to av Beilerne. En av dem, tydelig Hennes Utkårede siden hun valgte å dele taxien med ham, ble delvis dratt, delvis skjøvet inn i bilen da den omsider kom, mens han bedyret at hans kamphanekumpan var særdeles heldig at drosja kom der og da, mens hans makker hardnakket framholdt at det var førstnevnte som var heldig at han ble reddet av bilens ankomst. Noen Prøvde Å Megle, andre Nørte Opp Under flammene.
Siste før oss - en ung, Velkledd Mann I Frakk - manglet fullstendig muskeltonus i ansiktet. Han hadde så blodskutte øyne at man kunne lure på om de snart sa takk for seg. Han sto fullstendig urørlig og sa ikke et ord. Svaiinga var minimal, men man ante tydelig at om han fortrakk en mine, eller så mye som så til sida, ville hans kjemisk begrensede simultankapasitet konke ut og han falle som en stokk. Glatt var det også.
Vi hadde ikke stått lenge før Den Obligatoriske Gamle Kjenningen Som Vi Egentlig Ikke Ville Prate Med, kom og blandet seg inn. Han skjønte at han hadde forspilt sine sjanser, men ville mest bare fortelle om at den nye kjæresten hans var så fantastisk og det ville være så flott om i det minste hun kunne ringe og høre om jobb en av dagene.
Administratoren lot heller ikke vente på seg. Han intervjuet, fra bakerste plass, i tur og orden alle køståerne om hvor de skulle, hvem de i tilfelle burde dele bil med for å spare tid og effektivisere hans køståing, og var godt i gang med å få oversikt over hele greia da han på grunn av sin åpne munn ble hovedoffer for sistemann.
Den Religiøse Fanatikeren måtte, på grunn av akkurat denne fraktalkøens størrelse, fylle hele flere funksjoner. Dels skulle han slett ikke ha taxi, og var dermed Den Tilfeldige Forbipasserende Som Ikke Passerer Forbi, og dels var han Den Schizofrene Usammenhengende religionsfanatikeren. Han begynte med å fortelle om sin fortid som universitetsstudent i matematikk, eller var det kanskje sosiologi, men kom raskt og usammenhengende til bønn, Det Godes Forsett og evig pine. Han lirte av seg filosofisk feilsitat etter filosofisk feilsitat, og Administratoren ble ganske raskt agitert. Det ble tilløp til håndgemeng [husk at dette var en særdeles liten kø, og enkelte av aspektene ved taxikøers fraktale natur måtte følgelig gjentas med relativt liten spatiotemporal avstand, se ovenfor], og Administratoren fikk utløp for atskillig inngrodd motstand mot både intellektuelle, religiøse og drosjekøer generelt.
Den Overfulle falt i det han kravlet seg inn i bilen. Det begynte å snø lett, og den digitale lysskiltsklokka viste fortsatt vintertid selv om det hundre år gamle kirkeuret hadde klart å omstille seg. Til høylytte tilrop om lite transportøkonomisk velvillighet og skravling fra Den Gamle Kjenningen stavret vi til slutt inn i vår bil og øyeblikkstimen i kø var over.
For oversikten og vitenskapelighetens skyld får jeg anføre at min svoger og jeg byttet på å være Den Kyniske Kommentatoren og Klovnen. Se ovenfor.
Det skulle være unødvendig å si at det går like lang tid før du får drosje enten du er første- eller sistemann i køen i det du stiller deg inn.
QED
Saturday, April 12, 2008
Ting jeg aldri så på film
Jeg oppfordrer herved Steven/James/Joss/Paul til å bruke den. Jeg skal ikke ha NOE for det:
...Like uti filmen, etter idyllisk intro: Midtvesten, utkanten av kanskje småby, kanskje trailerpark, et stort tre litt perifert i bildet, rufsete guttunge a la Tom Sawyer, mora Leah Thompson, kjører pickup: Innledninga ledet opp til at vi nesten fikk se at NOE skjedde med guttungen ute i kveldinga på grunn av hans nysgjerrighet...
[Skrekkslagen og fortvilet finner hun guttungen, tilsynelatende uskadd]
"You can't DO this! Something might happen to you!"
"Guess what, Ma: Something already did..."
[Skrekk-/sci-fi/Kristuseffekt, cue musikk, gutten blir til superhelt med et innslag av monster/svenske/alien, og handlinga starter]
...Like uti filmen, etter idyllisk intro: Midtvesten, utkanten av kanskje småby, kanskje trailerpark, et stort tre litt perifert i bildet, rufsete guttunge a la Tom Sawyer, mora Leah Thompson, kjører pickup: Innledninga ledet opp til at vi nesten fikk se at NOE skjedde med guttungen ute i kveldinga på grunn av hans nysgjerrighet...
[Skrekkslagen og fortvilet finner hun guttungen, tilsynelatende uskadd]
"You can't DO this! Something might happen to you!"
"Guess what, Ma: Something already did..."
[Skrekk-/sci-fi/Kristuseffekt, cue musikk, gutten blir til superhelt med et innslag av monster/svenske/alien, og handlinga starter]
Saturday, March 22, 2008
Tuesday, February 26, 2008
Lysløype
10 minus. Krystallufta river i lungene. Jeg lener meg på stavene og ser opp. Karlsvogna. Polstjerna. Orion. Til og med Tannhaüserporten, et sted der bak den høyre skuldra hans. En dag er det noen som finner den.
Fineste skituren jeg har hatt i år. Lurer på om noen av de andre i lysløypa så det?
Fineste skituren jeg har hatt i år. Lurer på om noen av de andre i lysløypa så det?
Saturday, February 16, 2008
Pristilsynet
Bensinprisen i byen min fyker opp og ned omtrent ti ganger i uka. Alltid litt mindre ned enn opp. Og alle stasjonene endrer prisen samtidig! Dama på Statoil sa de fastsetter prisene manuelt. Men hun visste ikke hvordan - det var sjefen hennes som fiksa det. Altså: Litt mindre enn hele tida kjører han Statoilsjefen rundt i byen og sjekker prisene på de andre stasjonene. Og han Shell-sjefen gjør antakelig akkurat det samme. Jeg lurer på om de hilser på OK-sjefen og Best-sjefen når de møtes i gata, eller kanskje de til og med stopper og tar en kopp kaffe sammen?
Kan de ikke bare avtale fast telefonmøte hver morra, og bestemme hva prisen skal være den dagen? Nei, det er sant. Det ville være ulovlig prissamarbeid.
Kan de ikke bare avtale fast telefonmøte hver morra, og bestemme hva prisen skal være den dagen? Nei, det er sant. Det ville være ulovlig prissamarbeid.
Friday, February 1, 2008
Heishack II
-og ikke nok med det: Hvis du har det travelt, så trykk MANGE ganger på knappen for å hente heisen. Da tror den at det står en haug med mennesker og venter i din etasje, og prioriterer denne framfor andre. Du slipper å vente.
(Kilde: Småprat i heisen med en EKTE heismontør (for øvrig fortsatt den yrkesgruppa i landet med best inntekt over et helt livsløp om de begynner relativt tidlig))
(Kilde: Småprat i heisen med en EKTE heismontør (for øvrig fortsatt den yrkesgruppa i landet med best inntekt over et helt livsløp om de begynner relativt tidlig))
Friday, January 11, 2008
Hack heisene!
Neste gang du skal fra øverste etasje og ikke gidder all stoppinga på veien, skal du gjøre følgende: Hold inne knappen til ønsket etasje. Trykk "dørene lukkes"-knappen og hold inne i 3 - 5 sekunder. Voila! Du racer forbi vantro ventende mellom deg og din destinasjon! Spesielt morsomt om du sitter i en glassheis...
Saturday, January 5, 2008
Standard repository of human knowledge and wisdom
Douglas Adams, 1978: "In many of the more relaxed civilizations on the Outer Eastern Rim of the Galaxy, the Hitch Hiker's Guide has already supplanted the great Encyclopedia Galactica as the standard repository of all knowledge and wisdom, for though it has many omissions and contains much that is apocryphal, or at least wildly inaccurate, it scores over the older, more pedestrian work in two important ways: First, it is slightly cheaper; and second it has the words "Don't Panic" inscribed in large friendly letters on its cover."
Det var 1978. Et obskurt hørespill på BBC, en vill karikatur av bildet selv de mest fjernstyrte framtidsfantaster kunne amne fram. I dag leter vi fram akkurat det svaret vi ønsker, på det ene spørsmålet gærnere enn det andre, med klikk og lim på Google. Ingen født etter 1975 misforstår verbet å google. Og er vi engstelige for sannhetsgehalten i det vi finner, tar vi oss tid til å sjekke med orakelet, sannsigeren, den nye standard for all menneskelig kunnskap og visdom: Wikipedia. Ei samling artikler skrevet av fjortiser med lite å gjøre, eller i beste fall ideologiske ekstremister ivrige etter å la sitt syn bli stående som offisiell versjon, Sjekk hvor mange versjoner, kritikker, kommentarer og alternativer det er av (og til) "Hugo Chavez" eller "Venezuela, historie"
"Måtte du leve i interessante tider"
Gammelt kinesisk ordtak
Det var 1978. Et obskurt hørespill på BBC, en vill karikatur av bildet selv de mest fjernstyrte framtidsfantaster kunne amne fram. I dag leter vi fram akkurat det svaret vi ønsker, på det ene spørsmålet gærnere enn det andre, med klikk og lim på Google. Ingen født etter 1975 misforstår verbet å google. Og er vi engstelige for sannhetsgehalten i det vi finner, tar vi oss tid til å sjekke med orakelet, sannsigeren, den nye standard for all menneskelig kunnskap og visdom: Wikipedia. Ei samling artikler skrevet av fjortiser med lite å gjøre, eller i beste fall ideologiske ekstremister ivrige etter å la sitt syn bli stående som offisiell versjon, Sjekk hvor mange versjoner, kritikker, kommentarer og alternativer det er av (og til) "Hugo Chavez" eller "Venezuela, historie"
"Måtte du leve i interessante tider"
Gammelt kinesisk ordtak
Subscribe to:
Posts (Atom)