I Italia kan du nå få 5000€ i bot for å kjøpe illegale kopiprodukter. Om opphavsretten forsvant, ville kunsten lide? Om vi mistet Rollex, Gordon’s Dry Din, Benettom, Copa-Cola og Hewlett-Backard, ville verden bli et bedre sted å leve? Er det kreativitetsfremmende at selskapene tjener så mye på Indiana Jones IV og Star Trek 11 (ja, den kommer til sommeren) mens skaperen av mesterverket ”The Man From Earth” må pantsette huset sitt for å få endene til å møtes? (Han har ikke en gang råd til å distribuere den utenfor USA. MIN eneste mulighet er å laste den ned fra kompiser og gå inn på http://www.manfromearth.com/ og donere en skjerv for at dette geniet skal gi meg flere filmer. Hadde ikke hørt om filmen om det ikke var for Pirate Bay)
Nei, jeg liker ikke barnearbeid i tekstilindustrien. Men hvordan skal de tjene nok til å ta barna ut av arbeid når de betaler 50% toll på varene de forsøker å selge oss?
En av grunnene til at Microsopp opprettholder sitt verdenshegemoni, er at så mange kopierer Windows at det er høyst sannsynlig at den du kommuniserer med, OGSÅ bruker Windows. Og ingen har copyright på HTTP, POP og FTP (for de som husker sisitnevnte, da). Hadde de hatt det, lurer jeg på hvor mange internet vi hadde hatt. 4? 40?
Showing posts with label Observaciones. Show all posts
Showing posts with label Observaciones. Show all posts
Friday, July 25, 2008
Wednesday, July 23, 2008
Campingliv

Jeg er på campingplass. Med fortelt og det hele. Folk tømmer dritern, griller, tømmer dritern, setter opp fortelt, tømmer dritern, dusjer i sjuskete fellesrom, tømmer dritern og sitter apatiske i plaststolene sine når de ikke tømmer dritern. Ungene springer planløst rundt uten tilsyn og leter etter noe å bruke de lommeboksviende pengene på. Fedrene sjangler rundt med ungene i den ene handa og ungene i den andre. Det er to meter til naboen men fortelt har vi jo. Været er strålende, selv om solvarmen ikke helt når inn i forteltet, da. Gubbene er hissige fordi noen har tatt den plassen de hadde byttet med noen andre som ikke kom, og kvinnfolkene kjefter høylydt på ungene i vogna ved siden av. Ferie? Jeg er visst havnet på feil klode.
Saturday, April 19, 2008
Taxikøers fraktale natur
Det folk flest ikke vet, er at rom-/tidskontinuumet rundt taxikøer er bøyd inn delvis rundt seg selv, slik at en hver taxikø eksisterer i et mn/o-dimensjonert rom. Denne fraktale naturen gjør at mønsteret i en taxikø gjentar seg selv etter som hvilken målestokk du betrakter det i. Som Mandelbrot-mengden vil dermed taxikløen arte seg på samme måte enten du ser på en kø med ti, førti eller hundre køståere.
Betrakt følgende eksempel:
Jeg og min svoger bestemte oss for at en kveld på byen ikke var komplett uten å ha forsøkt å ta drosje hjem, akkurat som i gamle dager. Vi kunne begge gått, og hadde sannsynligvis hatt godt av det. Men etter flere utesteder, den obligatoriske rennende kebaben og flaskecola, kjentes det riktig å få sjangle ut av baksetet etter kyniske diskusjoner om kvaliteten på utelivet med en overpratsom sjåfør.
Stedet, eller skulle jeg si rommet, vi valgte, var den tilsyndelatende korteste drosjekøen i sentrum. Vi hadde fin utsikt til Storgate, kirketårn, parktrær og snø. Et veritabelt Zen-øyeblikk. Der var 7 mennesker før oss.
Dama nesten først ble fort Den Som Flørtet Med De Siklende Typene Rundt Seg For Å Få Komme Først. Dette ledet ganske snart til håndgemeng mellom to av Beilerne. En av dem, tydelig Hennes Utkårede siden hun valgte å dele taxien med ham, ble delvis dratt, delvis skjøvet inn i bilen da den omsider kom, mens han bedyret at hans kamphanekumpan var særdeles heldig at drosja kom der og da, mens hans makker hardnakket framholdt at det var førstnevnte som var heldig at han ble reddet av bilens ankomst. Noen Prøvde Å Megle, andre Nørte Opp Under flammene.
Siste før oss - en ung, Velkledd Mann I Frakk - manglet fullstendig muskeltonus i ansiktet. Han hadde så blodskutte øyne at man kunne lure på om de snart sa takk for seg. Han sto fullstendig urørlig og sa ikke et ord. Svaiinga var minimal, men man ante tydelig at om han fortrakk en mine, eller så mye som så til sida, ville hans kjemisk begrensede simultankapasitet konke ut og han falle som en stokk. Glatt var det også.
Vi hadde ikke stått lenge før Den Obligatoriske Gamle Kjenningen Som Vi Egentlig Ikke Ville Prate Med, kom og blandet seg inn. Han skjønte at han hadde forspilt sine sjanser, men ville mest bare fortelle om at den nye kjæresten hans var så fantastisk og det ville være så flott om i det minste hun kunne ringe og høre om jobb en av dagene.
Administratoren lot heller ikke vente på seg. Han intervjuet, fra bakerste plass, i tur og orden alle køståerne om hvor de skulle, hvem de i tilfelle burde dele bil med for å spare tid og effektivisere hans køståing, og var godt i gang med å få oversikt over hele greia da han på grunn av sin åpne munn ble hovedoffer for sistemann.
Den Religiøse Fanatikeren måtte, på grunn av akkurat denne fraktalkøens størrelse, fylle hele flere funksjoner. Dels skulle han slett ikke ha taxi, og var dermed Den Tilfeldige Forbipasserende Som Ikke Passerer Forbi, og dels var han Den Schizofrene Usammenhengende religionsfanatikeren. Han begynte med å fortelle om sin fortid som universitetsstudent i matematikk, eller var det kanskje sosiologi, men kom raskt og usammenhengende til bønn, Det Godes Forsett og evig pine. Han lirte av seg filosofisk feilsitat etter filosofisk feilsitat, og Administratoren ble ganske raskt agitert. Det ble tilløp til håndgemeng [husk at dette var en særdeles liten kø, og enkelte av aspektene ved taxikøers fraktale natur måtte følgelig gjentas med relativt liten spatiotemporal avstand, se ovenfor], og Administratoren fikk utløp for atskillig inngrodd motstand mot både intellektuelle, religiøse og drosjekøer generelt.
Den Overfulle falt i det han kravlet seg inn i bilen. Det begynte å snø lett, og den digitale lysskiltsklokka viste fortsatt vintertid selv om det hundre år gamle kirkeuret hadde klart å omstille seg. Til høylytte tilrop om lite transportøkonomisk velvillighet og skravling fra Den Gamle Kjenningen stavret vi til slutt inn i vår bil og øyeblikkstimen i kø var over.
For oversikten og vitenskapelighetens skyld får jeg anføre at min svoger og jeg byttet på å være Den Kyniske Kommentatoren og Klovnen. Se ovenfor.
Det skulle være unødvendig å si at det går like lang tid før du får drosje enten du er første- eller sistemann i køen i det du stiller deg inn.
QED
Betrakt følgende eksempel:
Jeg og min svoger bestemte oss for at en kveld på byen ikke var komplett uten å ha forsøkt å ta drosje hjem, akkurat som i gamle dager. Vi kunne begge gått, og hadde sannsynligvis hatt godt av det. Men etter flere utesteder, den obligatoriske rennende kebaben og flaskecola, kjentes det riktig å få sjangle ut av baksetet etter kyniske diskusjoner om kvaliteten på utelivet med en overpratsom sjåfør.
Stedet, eller skulle jeg si rommet, vi valgte, var den tilsyndelatende korteste drosjekøen i sentrum. Vi hadde fin utsikt til Storgate, kirketårn, parktrær og snø. Et veritabelt Zen-øyeblikk. Der var 7 mennesker før oss.
Dama nesten først ble fort Den Som Flørtet Med De Siklende Typene Rundt Seg For Å Få Komme Først. Dette ledet ganske snart til håndgemeng mellom to av Beilerne. En av dem, tydelig Hennes Utkårede siden hun valgte å dele taxien med ham, ble delvis dratt, delvis skjøvet inn i bilen da den omsider kom, mens han bedyret at hans kamphanekumpan var særdeles heldig at drosja kom der og da, mens hans makker hardnakket framholdt at det var førstnevnte som var heldig at han ble reddet av bilens ankomst. Noen Prøvde Å Megle, andre Nørte Opp Under flammene.
Siste før oss - en ung, Velkledd Mann I Frakk - manglet fullstendig muskeltonus i ansiktet. Han hadde så blodskutte øyne at man kunne lure på om de snart sa takk for seg. Han sto fullstendig urørlig og sa ikke et ord. Svaiinga var minimal, men man ante tydelig at om han fortrakk en mine, eller så mye som så til sida, ville hans kjemisk begrensede simultankapasitet konke ut og han falle som en stokk. Glatt var det også.
Vi hadde ikke stått lenge før Den Obligatoriske Gamle Kjenningen Som Vi Egentlig Ikke Ville Prate Med, kom og blandet seg inn. Han skjønte at han hadde forspilt sine sjanser, men ville mest bare fortelle om at den nye kjæresten hans var så fantastisk og det ville være så flott om i det minste hun kunne ringe og høre om jobb en av dagene.
Administratoren lot heller ikke vente på seg. Han intervjuet, fra bakerste plass, i tur og orden alle køståerne om hvor de skulle, hvem de i tilfelle burde dele bil med for å spare tid og effektivisere hans køståing, og var godt i gang med å få oversikt over hele greia da han på grunn av sin åpne munn ble hovedoffer for sistemann.
Den Religiøse Fanatikeren måtte, på grunn av akkurat denne fraktalkøens størrelse, fylle hele flere funksjoner. Dels skulle han slett ikke ha taxi, og var dermed Den Tilfeldige Forbipasserende Som Ikke Passerer Forbi, og dels var han Den Schizofrene Usammenhengende religionsfanatikeren. Han begynte med å fortelle om sin fortid som universitetsstudent i matematikk, eller var det kanskje sosiologi, men kom raskt og usammenhengende til bønn, Det Godes Forsett og evig pine. Han lirte av seg filosofisk feilsitat etter filosofisk feilsitat, og Administratoren ble ganske raskt agitert. Det ble tilløp til håndgemeng [husk at dette var en særdeles liten kø, og enkelte av aspektene ved taxikøers fraktale natur måtte følgelig gjentas med relativt liten spatiotemporal avstand, se ovenfor], og Administratoren fikk utløp for atskillig inngrodd motstand mot både intellektuelle, religiøse og drosjekøer generelt.
Den Overfulle falt i det han kravlet seg inn i bilen. Det begynte å snø lett, og den digitale lysskiltsklokka viste fortsatt vintertid selv om det hundre år gamle kirkeuret hadde klart å omstille seg. Til høylytte tilrop om lite transportøkonomisk velvillighet og skravling fra Den Gamle Kjenningen stavret vi til slutt inn i vår bil og øyeblikkstimen i kø var over.
For oversikten og vitenskapelighetens skyld får jeg anføre at min svoger og jeg byttet på å være Den Kyniske Kommentatoren og Klovnen. Se ovenfor.
Det skulle være unødvendig å si at det går like lang tid før du får drosje enten du er første- eller sistemann i køen i det du stiller deg inn.
QED
Saturday, June 16, 2007
Elementær bykjøring II
Men du kan prøve rett fram, om du tør (for om du ser godt etter, oppdager du NESTE skilt...)
(Rethymnon, Kreta)
Monday, May 7, 2007
Saturday, May 5, 2007
”JA TIL SADO!”
sto det på veggen ut forbi veien til Kristiansand.
Det tar vel bort litt av moroa, gjør det ikke?
Det tar vel bort litt av moroa, gjør det ikke?
Friday, May 4, 2007
Thursday, May 3, 2007
Monday, April 30, 2007
Sunday, April 29, 2007
Søndag, søndag
Saturday, April 28, 2007
Subscribe to:
Posts (Atom)









